 |
| Skyer-ill |
1.
REGN
Jeg
blir ikke nervøs av regnet.
Det
daler ned i min frakk,
Og
gir kontinentet et preg av latter.
Regnet
har ingen tårer.
Det
kommer med skyene over oss,
Og
reiser over fjellene, hermetisk.
Regnet
er min venn.
Det skjuler sine ørsmå dråper,
Og roper mitt navn inn i fjellene,
Det skjuler sine ørsmå dråper,
Og roper mitt navn inn i fjellene,
Og
ringer til himmelen blir blå.
Når
alle kar er fylt opp, reiser skyene,
Og
vinker med sin myke latter,
Så
ingen merker hvor den kom ifra
Eller hvor den reiste.
Eller hvor den reiste.
SYMBOLK
Jeg
trenger ikke håndkle
Når
solen kommer.
Når
notisboken er full, skriver jeg ikke mer,
Og
dykker i skyene som reiser,
Og
har teltduken med,
For
natten kan bli vindfull og kald.
Jeg
er glad i mennesker som kommer
Hengslende
i pubertetsalderen,
Og
vil ha råd om livet.
Da
skriver jeg navnet på en lapp,
Og
husker bildet.
Jeg
risser inn små dikt i minnet,
Og
bretter dem ut i hast,
Når
det passer,
Under
hvite skyer og duskregn.
Jeg
tar et ord om gangen,
Og
vrir saften ut,
Så
jeg har noe å leve på
Til
neste hungersnød,
Som
sikkert vil komme snart.
2.
SYNER
Jeg
ser deg i nattens mørke.
Over
alt i mitt rom er du.
Jeg
våker, og møter dine lepper.
Og
du gir meg evig ro.
Hvert
sekund er et møte, min kjære.
Du
kommer og er meg nær.
Jeg
ser deg som gull i skyer.
Du
seiler over huset her.
Jeg
ser deg med barnet på fanget,
Og
blomster i vinduskarm.
Og
hagen er smykket av fioler,
Og
du er min diamant.
BERØRING
Tross
all din ømme berøring,
Føler
jeg meg like kald.
Noe
er galt i mitt indre.
Hjelpeløs
kryper jeg mot stupet.
Jeg
ber deg om nåde, for i aften.
Livet
må snu seg rundt.
Altfor
lenge har jeg ventet, min kjære.
Så
kom du, og forandret alt.
SKYER
Hele
verden er fylt av skyer.
De
fyller mitt hjerte med regn.
Og
fuglene kvitrer i lunden
Og
lengter etter sommerbær.
Skyene
skygger for solen,
Og
dekker himmelens hvelv.
En
engel i blått glir på kjelke
I
altfor mørke skyer fra vest.
Jeg
speiler mitt ansikt i vannet,
Og
henger min kjole til tørk.
Og
fuglene danser av glede
Over
sommerens eventyr.
3.
VINDOver alle hav blåser vinden.
Den
har mange former.
Og
øker i takt og tone under himmelens skyer,
Der
den regjerer som enehersker og tyrann.
Vinden
feier over landskapet,
Og
skaper bølger på de syv hav.
Den
som har møtt vinden, kan fortelle
Om
en nådeløs herre.
Fenomenet
vind roper i fjellet,
Og
flytter skyer som soldater
Med
sin varsomme finger,
Og
seiler høyt under himmeltak
Som
prins eller konge.
KAKTUS
Å
møte våren med grønne blad,
Er
ingenting mot en kaktus
Med
krabbeklør og egoisme.
Kaktusen
tenker med kynisk sans
På
å overleve hverdagen.
Stryker
vi hendene på en kaktus,
Vil
vi huske berøringen resten av livet.
Det
vekker ingen lyster.
Selv
om blomstene til en kaktus
Er
kongelig, holder vi avstand.
Vi
vet aldri hva de favner i blinde.
FRUKT
OG GRØNT
Det
går an å leve sunt, sier de lærde.
Frukt
og grønt er oppskriften.
Med
livrett fra kjøkkenhagen,
Kan
vi redde verden.
Skal
en bli hundre, er frukt og grønt
De
rette medisiner. Fisken
Gir
oss viktig næring,
Men
uten frukt og grønt lever vi farlig.
Og
hvem vil dø i uvitenhet?
Den
vise kan svare.
4.
I
VINDEN
Du
er et navn i vinden,
En
grønn blomst
Som
venter på noe godt.
Fargene
i lyset åpner ditt hjerte.
Du
stråler i grønt
Som
et nyplukket bær i hagen,
Og
venter på meg.
Du
er i vinden.
Vi
bor i samme by,
Og
studerer ved samme universitet.
Der
er avstand mellom oss,
Men
vi kan møtes iblant,
Og
se på bølgene.
Vinden
førte oss sammen.
Moloen
ble bygget på grunn av vinden,
Og
der kom vi.
Det
er ikke lenger en ønsketenkning
At
vinden kommer tilbake,
Og
vil føre oss over havet til USA.
VISDOM
Å
skille rett fra galt,
Er
en kunst vi må lære.
Visdommen
står høyt i kurs
I
visse miljøer.
Dersom
vi er likegyldige
Til
ord og navn,
Finner
vi aldri frem
Til
det naturlige språket.
Vi
må lære å sile ord fra mengden.
Som
vi renser korn,
Skal
ordene stråle iblant oss,
Og
gi oss en ny stemme.
Som
gull, blir ordene renset i våre hjerter,
Og
visdommen lyser på veien
Som
lyktestolper
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar